Tusenvis av ungdommer vil betale en høy pris for at KRIK har valgt sidebytte, draktbytte og utvist dommeren.
KRIK uttaler at de vil holde fast på troen, men har valgt vekk konsekvensene av den. Unge i møte med tro trenger å utrustes til å leve som Jesu etterfølgere på alle områder av livet. Da må det også modelleres av ledere.
Tusenvis av ungdommer vil betale en høy pris for at KRIK har valgt sidebytte, draktbytte og utvist dommeren. Vi som sitter på sidelinja kan fort miste motet, men historien har gledelig vist at troen vokser og blir styrket når den blir satt under press.
Ignorerer Bibelen
Andreas Håtveits utspill om KRIK-styrets valg fikk sterk motbør fra flere hold. En rekke kristne profiler gikk også ut i Vårt Land 1. november med en støtteerklæring til KRIK-styrets vedtak om å liberalisere organisasjonen.
Gunnhild Nordgaard Hermstad var initiativtaker til støtteerklæringen. Hun kaller den en «kjærlighetserklæring» til KRIK. Men den kjærlighetserklæringen unge trenger, er ikke å ignorere Bibelen. Derimot trenger de å utrustes til å leve som Jesu etterfølgere på alle områder av livet, på tross av følelser og meninger. Jeg tror på dypet av mitt hjerte at evangeliet er gode nyheter for alle. Jeg tror at Guds samlede historie er historien om godhet og kjærlighet for ethvert menneske. I lys av det aksepterer jeg også at å leve ut homofili omtales som synd – derfor tror jeg det hindrer mennesket i å leve i den frihet vi er skapt til.
Rammen for samliv
Jeg velger å tro at utgangspunktet for å formidle en bedre historie om en Gud som elsker, aldri har vært bedre. Gjennom Tro & Medier har jeg og holdt seminarer på KRIK sine største arrangementer. I møte med unge benytter jeg konsekvent anledningen til å løfte frem ekteskapet mellom kvinne og mann som rammen for seksuelt samliv. Jeg håper KRIK fortsatt har rom for kristne som frimodig løfter frem seksualitet i lys av et klassisk kristent syn på ekteskapet.
I min verden, hvor jeg jobber bredt i hele det kristne landskapet, møter jeg enorme spenninger rundt denne tematikken. Det fortoner seg som et maktspill hvor mennesket selv setter rammene for hva som er rett og godt. Om en endrer «spilleregler» bare litt, blir subjektive følelser sentrum i troen. Det er ikke en god historie, da nåde blir overflødig. Mennesket ledes vekk fra Guds nåde og blir overlatt til seg selv, det guddommelige reduseres til en politisk mening. Det er nådeløst.
Smerten i utenforskapet
Det er viktig å være bevisst på at det gode livet ikke er friksjonsfritt. Og det kreves stort mot å stå fast på Guds ord. Spørsmålet om samliv står sentralt i hele den kristne troen. Det er utgangspunktet i alle samtaler om seksualitet, både heterofil og homofil praksis, sex før ekteskapet og samboerskap. Jeg skulle ønske det var mulig å løfte samtalen høyere, for dypest sett snakker vi om enheten mellom Gud og mennesket. Da er ikke mennesket i sentrum, men skaperens uttalte ønske om et nært og trofast fellesskap med oss. Det er en vakker historie, hvor jeg som ufullkommen kan være nær Gud.
Vi som tror på Bibelens budskap om seksualitet, feiler ofte og gjør ikke en god nok jobb med å ta innover oss smerten i utenforskapet som mange kjenner på. Det må jeg ta innover meg. For meg er utfordringen å formidle hele historien om en Gud som elsker og er full av nåde, samtidig som jeg må løfte frem konsekvensene av troen. En tro som bærer gjennom alle livets vanskelige spørsmål. Det er denne troen jeg gleder meg over når Andreas Håtveit frimodig forfekter sin tro i offentligheten.
