Kronikken er skrevet av Bergitte Viste og ble først publisert i VG 18. mars. 2019
Hvor mange gutter må gå på Viagra før vi tør å snakke om porno som et folkehelseproblem?
Kanskje har du aldri googlet «porno» og kjenner avsmaken langt opp i halsen bare ved tanken på hva du da ville møtt. Kanskje er du en av dem som jevnlig tar turen innom noen av verdens aller mest besøkte nettsteder, nemlig pornosider. Jeg håper at poengene som følger her kan være en tankevekker for dere begge. Pornografi er nemlig ikke lengre bare en mer eller mindre avkledd kropp i et ukeblad gjemt i faren til kompisens nattbordskuff. Pornografien er drivkraften bak menneskehandel. Den fronter seksuell utnyttelse av kvinner og lærer at «nei» egentlig betyr «ja». Den ødelegger ekteskap og bryter ned relasjoner. I tillegg bidrar pornografien til å definere barn og unges syn på seksualitet. I Norge. I dag. Ja, våre barn og unge. Barn og unge som gjennom smarttelefonen i sin egen lomme har tilgang på all verdens pornografi på markedet; og dette i en alder hvor hjernen er mer tilbøyelig til permanent forandring enn senere i livet. Pornografi er ikke lengre kun en privatsak. Pornografi er en samfunnstrend, men det har også blitt et samfunnsproblem som vi må ta på alvor. Så hva med å begynne å snakke om det?
I følge Ane Stø, leder av Stopp Pornokulturen, innebærer «pornokultur» at andre kulturelle arenaer overtar pornografiens syn på seksualitet. Hun peker på et mer seksualisert språk, nettavisers bruk av nakenbilder for å generere klikk, pole dancing som idrettsgren for barn og #MeToo-kampanjen som mulige tegn på pornokulturens utbredelse. NRK skrev nylig om hvordan «Pop-kulturen lærer unge at menn alltid vil ha sex». Per Arthur Andersen, «Helsebror», forteller om hvordan unge menn opplever et stort sexpress. Vi lever i en pornokultur og nyhetssak på nyhetssak bekrefter det. Unge jenter og gutter hiver seg over kommentarfeltet med én gang temaer som «sexplikt» kommer på banen. De etterlyser debatten. Alexis Lundh er leder for Heltfri.net – en medieaktør som jobber for å øke kunnskapen om hvilke skadevirkninger pornografi har. Lundh skriver i et blogginnlegg om hvordan «debatten om seksualisering av ungdomskultur dukker opp i ulike forum, men at det er svært få som går til kjernen av problemet. Hvor fødes holdningen som sier at det er greit å sende dickpics eller at det er «sosial kapital» å ha et «nude» av en jente på skolen?» Er det virkelig ikke verdt å stille spørsmålet om pornografien har skyld i mer av dette enn vi egentlig tør å tro?
Politioverbetjent Kari-Janne Lid er bekymret for mer ekstrem sex blant ungdommer, samt deling av film og bilder av at man har sex. Hun uttaler at hun i økende grad har «begynt å lure på om det handler om at porno er blitt så tilgjengelig og at mange blir eksponert for porno allerede når de er 8–9 år gamle». Hun ser koblinger mellom saker anmeldt for voldtekt og såkalt «pornosex». Politietterforsker Eirik Husby Sæther kan også vitne om at stadig flere overgrepssaker er inspirert av porno. «I en typisk sak forklarer en jente i slutten av tenårene at en gutt har vært veldig røff med henne. At hun har sagt nei, oppfatter han bare som et spill», sier Sæther.
Forskning viser at pornografi har store skadevirkninger. Vi må ta på alvor hva nevrologien forteller oss. Å konsumere pornografi, samtidig med å onanere, fører til at det skilles ut dopamin i lystsenteret i hjernen som en del av hjernens belønningssystem. Overdreven stimuli gjør senteret mindre følsomt. Konsumenten vil på sikt ha et konstant behov for dopamin, i form av pornografi, for å føle seg normal – også kalt avhengighet. I verste fall kan det føre til «pornoimpotens» som i korte trekk går ut på at mye pornografi = vikende potens sammen med en partner. NRK kunne i januar fortelle at antall gutter i aldersgruppen 15-19 år som får resept på potensmidler har doblet seg de siste ti årene. «Helsebror» trekker frem hvordan det er forventet at guttene skal være dominerende og ha en ereksjon gjennom en 45 minutters lang akt. «Kanskje det er derfor flere og flere gutter bruker Viagra?», sier han. I Utah og Florida har pornografi blitt kategorisert som et folkehelseproblem, kanskje det er på tide at Norge i hvert fall tar en liten titt på hvilke skadevirkninger pornografien kan ha?
Hvordan kan vi ta på alvor hva pornografien gjør med oss og de vi er glade i? Jeg tror vi trenger mer kunnskap på området og at videre forskning blir avgjørende. Jeg tror også at en god start er å snakke om det. Ta det opp i vennegjengen. Gå hjem og ta deg en prat med ektefellen din. Sett deg ned sammen med barna dine og vær nysgjerrig.«Hvis du er så naiv at du tror at de ikke søker på nakenbilder, så må du tro om igjen», sier «Helsebror».
Jeg vil avslutte slik Jeanette Kalmar Frøvik åpnet konferansen «Pornoprat 2018»: «Den oppvoksende generasjonen av barn og unge fortjener at voksne tar grep for å sette fokus på dette, snakke om det og arbeide mot det!»
