Dommen er tydelig: Elevene ved Hop oppveksttun i Bergen sier seksualundervisningen er for dårlig. I Bergens Tidende (BT) 26.11. lover skolebyråd Roger Valhammer andre boller. Det store spørsmålet blir da: Hvem skal bake bollene?
Takk BT som løfter tematikken!
I Bergen skal elevene nå få undervisning om seksualitet gjennom hele skoleåret. Dette blir et løft sammenlignet med den ene uken de har nå. Det mener vi er veldig positivt. Elevene har så inderlig rett i at de trenger å bli bedre utrustet med solid kunnskap om seksualitet.
Mediehverdagen og ungdomskulturen gir liten hjelp til å ta gode valg. Da trenger vi tydelige og tilstedeværende voksne som med mot, omsorg og visdom veileder ungdommene.
Det er ett viktig spørsmål som må være sentralt i dette arbeidet: Hva er det gode livet vi ønsker å lede ungdommene til? Veiledning krever at man vet hvor man vil gå.
Mitt innspill er ikke en kritikk av Bergen kommune, som kommer med et prisverdig tiltak og et solid høringsutkast, men en mer generell utfordring til en kultur som strever med å finne ut hva god sex er.
Er det gode livet å fortelle at «alt er love», slik Pride-festivalen i år hevdet? Er det gode livet at man selv må finne sine egne grenser, så lenge det er likeverd og samtykke fra begge parter?
Min erfaring i møte med ungdommer, er at de har avslørt at det er mye mer komplisert enn som så. Å være naken sammen med et annet menneske er mer sårbart enn at ungdommene skal bli overlatt til prøving og feiling, med pornobransjen og en seksualisert populærkultur som viktige premissleverandører.
Unge vet godt hvordan bien og blomsten møtes – det er først når vi snakker om samliv, at seksualitet blir satt inn i sitt rette element. «Det er langt mindre depresjoner hos gifte, mindre hjerte- og karsykdom og mindre legebesøk», sier Rune Zahl-Olsen, familieterapeut og forsker ved avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet Sykehus HF.
Vi kan ikke som samfunn ignorere kunnskap som dette, selv om det vil være politisk ukorrekt å forfekte det. De unge betaler en for høy pris til at vi kan tie stille. Det er mange studier som viser at nettopp det langvarige, monogame forholdet er det beste for mennesket.
En metaanalyse der 34 studier er inkludert som har over to millioner deltagere i kategoriene gifte, skilte, aldri gift og enker/enkemenn viste betydelig helsemessige gevinster for de som var gifte. De ulike hormoner som utskilles i kroppen når to mennesker har sex tilsier og at vi er designet for stabile relasjoner.
To eksempler er oxytocin, «kjærlighets-hormonet», som forsterker følelsen av tilhørighet med et annet menneske, og vasopressin, som får oss til å kjenne oss lojale mot personen vi har sex med. Vi er hele mennesker, noe som også inkluderer vår seksualitet.
Å ha sex med en annen er ikke bare fysisk nytelse adskilt fra resten av livet, men også en gave som styrker og berører andre viktige behov, som behovet for tilhørighet og opplevelsen av å være elsket.
Ekteskapet og familien er den institusjonen som dypeste sett kan møte disse behovene, samfunnsmessig og på individnivå. Så hvem skal bake bollene i dag?
Seksualitet henger sterkt sammen med våre verdier, og derfor blir det mye følelser når noe eller noen kommer i konflikt med disse.
Uke 6, utviklet av organisasjonen Sex og Politikk, er en av hovedleverandørene av seksualundervisning i skolen. Organisasjonen er medlem av International Planned Parenthood Federation (IPPF) med fokusområde på å kunne bestemme om og når man vil ha barn.
De vektlegger informasjon om og gir tilgang til prevensjon, og de arbeider for rett til trygg abort. Hvis dette er det bærende element i seksualundervisningen, møter man ikke ungdommers behov for veiledning i følelser, grenser og seksuelle relasjoner.
Rosa kompetanse fra foreningen FRI er en annen aktør som er i ferd med å feste grepet i skolen. Begge disse har sterke politiske og ideologiske motiver som vi mener i beste fall er mangelfull og ikke gir ungdommer den hjelpen de trenger.
Rådgiver Kristin Lund Rasmussen og naturfaglærer Andreas Garbo er blant lærerne som gir seksualundervisning på Hop oppveksttun. De sier at mange unge har et skjevt bilde av hva sex er fordi de først lærer det via porno.
Dette bekrefter også barneombudet i sin nedslående, men ikke overraskende, rapport «Alle kjenner noen som har opplevd det», om seksuelle krenkelser. Der peker de unge på porno som en mulig årsak til krenkelser. Ikke minst fordi mye av pornoen ungdommene ser på er litt virkelighetsfjern og brutal.
Det kommer også tydelig frem i den samme rapporten at unge nærmest er utsultet på tydelige, trygge voksne som våger å snakke med dem om både grenser og seksualitet.
Vi må snakke sant om porno. Vi må snakke sant om biologi. Og vi må ikke minst snakke sant om livet. Unge fortjener gode svar, tid til å reflektere og ikke minst tydelige voksne som tror på en bedre historie enn hva mediebildet forteller om sex og kjærlighet.
