Per virket ærlig. Ola lyttet til sin venns oppriktige bønn om tilgivelse for viruset som hadde slettet filer på PC-en hans. «Jeg føler meg elendig! Kan du tilgi meg, Ola?»
Av Jens Barnett (Pseudonym, av sikkerhetsmessige hensyn, grunnet reising til Midtøsten) 51 år, gift, tre barn. Jobber i UIOs internasjonale avdeling
Ola tittet bort på vennen sin og sukket. Ja, Per hadde rett. Slik han kjente Per, ville han aldri ha gjort det med vilje. «Selvfølgelig, Per. Det går bra. Du er vanligvis veldig forsiktig.» Ordene om tilgivelse gjorde at relasjonen ble bevart. Helt til neste dag. Da fikk nemlig Ola beskjed fra teknikeren som forsøkte å gjenopprette de tapte filene, at viruset, som hadde angrepet maskinen, kom fra en pornoside på nettet.
Irritert konfronterte Ola ham igjen. Denne gangen fortalte Per den egentlige årsaken. Han hadde lastet ned et program på Olas maskin som skulle skjule de digitale sporene etter pornosurfingen. Igjen ba Per om tilgivelse. Og igjen tilga Ola.
En kile
Noe var likevel ikke helt greit de to imellom. Kleint var det beste ordet Ola kunne bruke for å beskrive situasjonen som som hadde oppstått. Øyekontakt ble vanskelig. Ola hadde oppdaget uærligheten og pornoavhengigheten – noe skjult som hadde avslørt litt av Pers personlighet. Selv om han fortsatt likte Per og hadde tilgitt det som hadde skjedd, kunne ikke Ola late som om det ikke hadde skjedd. Dessuten, Per visste at han visste. Og Ola visste at Per visste at han visste … Ja, du skjønner tegningen! Ingen ønsket denne avstanden i forholdet. Og begge forstod at en ny runde med tilgivelse ikke ville fikse saken. Skam og tilgivelse hadde ikke så mye å gjøre med det. Vennskapet holdt nemlig på å kveles av skam.
Skam
Skamfølelse er som nerver som binder mennesker til hverandre. Mens enkeltindivider føler skyld når noe er galt, fungerer skamfølelsen dynamisk – mennesker imellom. Ære og skam er to sider av samme sak. Begge deler handler om hva jeg føler og tror familie, venner og samfunnet tenker eller mener om meg. Og på samme måte som nerverefleksene virker ved fysisk smerte – slik fungerer òg skam: Den advarer meg mot at noe er galt og motiverer meg til å gjøre noe med det.
Når skammen blir giftig
Skamfølelsen blir giftig dersom den er langvarig og ikke tas hånd om. Skamfølelsens røtter handler om at jeg ikke er verd å elskes, noe er galt med meg og dersom noen får et glimt at den virkelige «jeg», så vil de andre avvise meg. Foreldre eller autoritetsfigurer kan påføre skam på andre gjennom dyp avvisning, misbruk eller overgrep. Dette er smittsomt; skammen overføres fra å være noe vi føler, til å bli en del av vår personlighet. Slik blir vi skammen vi føler.
På denne måten kan skam være en sentral del av en persons identitet, dersom de ikke evner å dekke over eller bearbeide den. Og jo dypere dette stikker, jo mer vil man forsøke å gjemme seg, noe som igjen kan føre til en følelse av et stort, sort hull i sjelen.
Dette hullet som har oppstått i sjelen forsøker man gjerne å fylle. Problemet er når denne formen for «smertelindring» består av rusmidler, pornografi eller et løssluppent seksualliv. Alt dette fører bare til mer skam. Deretter begynner man å gå i nye sirkler; skam fører til fornektelse, som igjen kan lede til isolasjon, og til slutt selvdestruktive handlinger.
Når skammen ikke bare er en følelse, men blir en del av vår identitet, er den ofte kjernen av ulike former for avhengighet. Slik ser vi at ulike former for avhengighet gjerne starter med en dyp skamfølelse.
Dette er svaret
Samfunnets svar til frihet fra skamsyklus er ofte å «komme ut av skapet»; nemlig å gjøre sin skam til sin ære og opptre skamløst (Fil 3,19). Problemet er at skamløshet kan føre enda oss lengre inn i selvdestruktive baner.
Nåde er Bibelens svar på skam. Selv om Bibelens røde tråd handler om synd, skyld og tilgivelse – finnes det og en annen rød tråd – nemlig budskapet om skam og nåde.
Nåde
Hva er nåde? Historien om Den bortkomne sønn (Luk 15) hjelper oss forstå. Denne lignelsen handler ikke først og fremst om skyld og tilgivelse; dette en historie om en pappa som gir gutten sin nåde. Sønnen visste nemlig at han ville få tilgivelse. Det var ikke problemet. Problemet handlet om hans egen skamfølelse. «Jeg er ikke verdig til å kalles din sønn», sa han. På tross av sin egen tilkortkommenhet trengte han en far som likevel ville akseptere ham, tro på ham og stole på ham igjen.
Da Peter møtte Jesus for første gang etter oppstandelsen (Luk 24,34), bekjente han sannsynligvis sin triple fornektelse og bad om tilgivelse. Likevel var det noe som ikke stemte helt, noe var fremdeles galt.
Ut av søppeldyngen av skam
Da Jesus og Peter møtes igjen noen dager senere på stranden til Genesaretsjøen (Joh 21), virker det som om Peter hadde gitt opp. Han visste at han var tilgitt, men skammen holdt på å kvele selvbildet og håpet. Hans feighet og fall var kjent av alle. Hvordan kunne en slik person lede disippelflokken?
«Fø mine lam», sier Jesus, og drar Peter ut av søppeldyngen av skam (Salme 113,7), og bekrefter ham som leder. Jesu budskap er som følger: «Jeg har sett deg, Peter. Jeg kjenner deg. Og jeg aksepterer deg. Jeg tror på deg. Du feilet, men jeg stoler på deg».
Helbredelsen gikk dypere for hver gang Jesus ba Peter ta ansvar for å «fø hans lam».
Forvandling
Den morgenen på stranden var det nåden som forvandlet Peter. Den kan forvandle oss også.
Jeg gikk på DTS da jeg for første gang opplevde å bli fri fra skam. Jeg husker den altoppslukende frykten da jeg delte noe fra de mørkeste områdene av hjertet mitt. Ville jeg bli avvist da de oppdaget den egentlige Jens? Gleden jeg kjente kan ikke beskrives, da jeg erfarte at jeg likevel var akseptert og elsk
Artikkelen ble først publisert i Mot Målet og er gjengitt med tillatelse av UIO
