Pornobransjen lykkes nå med å selge «corona porn» med gratis prøveperioder, men noen betaler en høy pris.
Mer tid hjemme kan bety mer tid til å investere i gode og nære relasjoner. Det kan også bety mer tid til pornografi. Den nyeste søke-trenden på Pornhub er «corona porn» og som sitt bidrag til å «help flatten the curve», som de selv skriver, har Pornhub nå lansert Stayhomehub som gir hele verden gratis tilgang til premium-innhold. Trafikken har skutt i været, spesielt i timene etter midnatt. Hjemmekontor har sine fordeler. Pornobruk har derimot ingen fordeler.
Onanering til pornografi lokker frem dopamin i hjernens lystsenter. Senteret svekkes ved overdreven stimuli og pornobrukeren vil på sikt ha et konstant behov for dopamin, i form av pornografi, for å føle seg normal – også kalt avhengighet.
Pornografi kan altså skape en avhengighet i likhet med alkohol og andre rusmidler. I verste fall kan det føre til «pornoimpotens» som i korte trekk går ut på at penisen ikke blir stiv når man skal ha sex. Mange gutter forteller at de i utgangspunktet bare så på mykporno, men at det måtte drøyere og drøyere innhold til for å opprettholde pirringen. Noen tenker at behovet for å se på pornografi forsvinner bare man kan ha sex, men hjernen er avhengig av porno og porno er ikke sex.
Dagens pornografi formidler at sex er til for å gi mannen nytelse og lærer oss at «nei» egentlig betyr «ja». Kvinner skal gjøre det de får beskjed om og responsen på aggresjon i både verbal og fysisk form skal være nytelse eller nøytralitet. Mennesker, spesielt kvinner, reduseres til objekter. Dette kommer blant annet til uttrykk i at antall «ligg» har blitt et samleobjekt blant gutter.
Pornografien skaper sexpress og et umenneskelig kroppspress. Unge jenter tar intimoperasjoner og unge gutter får resept på potensmidler. Pornografien gir urealistiske forventninger til sex fordi sexen som blir fremstilt i pornografi handler om en teknisk prestasjon med fokus på MIN nytelse.
Realiteten er at pornografien har blitt unges seksualitetsundervisning og vi lurer på hvorfor det har blitt greit å kalle noen for «billig» eller «pulbar» og at det er helt normalt å sende «dickpicks»? Pornografien bidrar rett og slett til en seksualisert ungdomskultur hvor grenser for hva som er ok viskes ut.
Pornobruk er mest sannsynlig knyttet til større risiko for å utøve seksuell vold og kan derfor også være en av flere årsaker til de mange festvoldtektene vi ser blant ungdommer i dag. Politietterforsker Eirik Husby Sæther kan vitne om at stadig flere overgrepssaker er inspirert av pornografi. «I en typisk sak forklarer en jente i slutten av tenårene at en gutt har vært veldig røff med henne. At hun har sagt nei, oppfatter han bare som et spill», sier Sæther.
Pornografien er også en av drivkreftene bak menneskehandel. Så lenge det finnes en etterspørsel etter pornografi vil mennesker bli rekruttert til pornobransjen for å mette dette behovet. Som forbruker har man ingen mulighet til å vite om menneskene i pornofilmene er der frivillig eller ikke.
BBC fortalte i februar om Rose som ble voldtatt da hun var 14 år. Filmene av overgrepet endte opp på Pornhub og en av dem ble sett over 400.000 ganger. Da hun ba Pornhub om å fjerne filmene fikk hun ikke svar før hun utga seg for å være en advokat. Pornobransjen tjener penger på utnyttelse av sårbare barn og voksne gjennom menneskehandel og overgrep.
Ta i bruk din forbrukermakt. Hold deg unna porno. Den skader ikke bare deg, men også relasjonene dine. I tillegg holder DIN pornobruk hjulene i gang på en bransje som tjener penger på overgrepsmateriale.
Du er med på å opprettholde en bransje og en kultur hvor mennesker ikke er mer enn objekter og hvor intimitet handler om å ta, ikke om å gi. Hver gang du velger å se pornografi gir du din stemme til en verden der kynisme og utnyttelse rår.
Kanskje skal du heller bruke coronatiden på å sette deg inn i de negative konsekvensene ved pornografi? Eller rett og slett bytte ut pornotittingen med å investere i gode og nære relasjoner?
Ikke la coronatid bli pornotid. En pandemi er ille nok i seg selv.
Kronikken ble først publisert i VG 18. mars. 2019
